mandag 12. mars 2018

Idar-jakke, et samarbeidsprosjekt

"Hei Maria! Sei frå om du skal ha noko frå strikkebutikk i Hirtshals." 
En sånn tekstmelding kan man jo ikke svare nei til, men hvordan bestemmer man seg for hva man vil ha fra en strikkebutikk man aldri har vært i, på kort varsel? Jo, man bestemmer seg for å strikke noe til den som spør, og lar dem velge garn og farger de liker selv. Fordelen med denne strategien er at man får prøvd ut farger man kanskje ikke ville valgt selv. Hvis du har venner som er mindre samkjørte i garnpreferansene enn jeg har får man kanskje prøvd nytt garn også, men venninna mi gikk for Duo Merino, som så vidt jeg vet er nøstebarngarn med annen merkelapp. Uansett er det tynn, ren ull, som jeg er kjent med og glad i fra før.


Venninna mi likte mønsteret på Iðunn-jakka, så jeg nedskalerte det og strikket en babyjakke i samme mønster. Målene er hentet fra et dropsmønster, men siden jeg hadde en annen strikkefasthet regnet jeg ut hele jakka på nytt.

Knappene kjøpte vi på Knappebua i Bergen. Jeg er veldig fornøyd med de orange knappene med grønnskjær vi endte med. Knappebutikker er uunnværlige, jeg hadde aldri klart å finne riktige knapper til denne jakka på nettet. Kan noen anbefale en god knappebutikk i Oslo?

De myke fakta;
Mønster: Egenmekket
Størrelse: 6 mnd
Garn: Duo Merino
Pinner: 3 mm
På ravelry: Idar-jakken

My friend sent me a text from Denmark asking what yarn I wanted from a yarn store she was visiting. I requested yarn for a jacket for her baby boy, and she helped me choose the pattern (Iðunn) and the buttons. A true cooperation.

onsdag 31. januar 2018

FWSS-lue

Kleskjeden FWSS har mange fine luer som ser litt hjemmestrikket ut, og som dermed inspirerer mange strikkere til å strikke kopier, særlig ettersom FWSS tar en ganske stiv pris for luene sine. Når jeg søker på FWSS i prosjekter på Ravelry får jeg 170 treff, så det er ikke bare jeg som foretrekker å strikke luene selv, heller enn å betale 500 kroner for det som i prinsippet et et par dagers arbeid.


Denne lua er inspirert av en lue FWSS hadde i kolleksjonen sin i fjor. Jeg strikket den først til en venninne som ønsket seg en rosa lue, og siden jeg hadde kjøpt mer en dobbelt så mye garn som jeg trengte strikket jeg en til meg selv også.


For å få brukt opp litt garn strikket jeg ribben i patentstrikk. Resultatet var en lue som er så myk som en sky og så varm som en liten ovn.

De myke fakta;
Mønster: Egenmekk
Garn: Dreamline Air og Dreamline Soul fra Du store alpakka
Pinner: 4 mm
På ravelry: FWSS hat with brioche


A hat in a fluffy alpacca yarn with a brioche stitch edging. So soft and warm.

onsdag 10. januar 2018

Hap

Som predikert i fjorårets årskavalkade ble et av årets store prosjekter en hap. Jeg fikk The Book of Haps av Kate Davies til jul i fjor. Davies lager fantastiske bøker om strikkingens historie, og jeg kjøper bøkene hennes nesten mer for å lese essayene enn for mønstrene.

Tagger
Shetlands haper ble opprinnelig strikket frem og tilbake fra den ytre borden og innover, på lange rette pinner, og bordene ble sydd sammen til slutt. Med moderne rundpinner er det like greit å begynne med det rillestrikkede midtstykket og deretter strikke utover, så jeg gikk for en sånn variant. Den blå borden er ganske lik Moder Dy-mønsteret i The Book of Haps, men bølgene er strikket over færre mansker, og siden jeg strikket rundt og rundt er bare hver 4. omgang strikket vrangt. Taggene tror jeg at jeg fant på selv.

Auld shell-kant i tre nyanser blått
Hapen er strikket i Holst supersoft, og er spindelvevstynn og myk og varm. Jeg fikk aldri ordentlig sansen for restegarnsgenseren min, så jeg rekket den opp og brukte garnet til den fargede kanten av hapen. Jeg hadde egentlig sett for meg at hapen skulle bli et restegarnsprosjekt, men jeg feilberegnet selvfølgelig og endte opp med å kjøpe et par ekstra nøster med hvitt.

Stort sjal
 Hapen ble litt for stor til å bruke som sjal, så den blir mest brukt som pledd. Det er akkurat passe stort til å ha i fanget når jeg strikker og ser på tv. For å få blokket det svære sjalet ønsket jeg meg en sjalstrekker av pappa.

Hapen mens den ble blokket
Det fine med å ha en pappa som er så flink til å snekre og bygge er at jeg kan sende ham en sånn tutorial og få tilbake en nydelig sjalstrekker. Jeg tredde en lang bomullstråd gjennom hver tagg og snurret dem rundt pluggene. Med nok strekking fylte sjalet til slutt hele rammen. Det morsomme med å blokke sjal på ramme er at det tørker nesten i det du henger det opp, fordi det får så mye luft fra alle kanter. Det er en fordel å ha en sprayflaske med vann som kan fukte sjalet litt mens det henger til strekk.

Mye ekstra garn rundt hjørneknottene
Det var et veldig morsomt prosjekt. Det tok lang tid, men det er nok variasjon til at jeg kom meg gjennom uten å kjede meg for mye.

De myke fakta;
Mønster: En variant av Moder Dy med andre tagger
Størrelse: ca 145 x 145 cm
Garn: Holst supersoft
Pinner: 5 mm
På ravelry: Hap

This years largest project was a hap inspired by Kate Davies' The Book of Haps. I really enjoyed Davies' essays on the knitting traditions of Shetland, but made the actual hap with a modern twist, knitting from the inside out. The border is a version of auld shell, and the lace edging is my own unvention. The hap is knit with the yarn from this sweater, which I frogged, and some supplementary white. My father made me a hap stretcher for my birthday.

fredag 31. mars 2017

Fra Vilhemlina til Vilhelm

For 3 år siden strikket jeg to dukker etter oppskriften til Arne og Carlos. Grunnen til at jeg strikket to var at hun som skulle få Zerlina-dukken har en liten bror. Jeg har søsken selv og vet hvor opptatt barn kan bli av urettferdighet, så for å ikke bidra til søskenrivalisering strikket jeg en dukke til lillebror i samme slengen. Nå har han blitt stor nok til å leke med dukker, så det var på tide å gi Vilhelmina en liten overhaling. Den første dukken ble laget for å ligne så mye som mulig på mottakeren, så Vilhelmina måtte til frisøren.

Før og etter.
Informasjon om Vilhelminas klær finnes her.
Informasjon om Vilhelms dress er her.
I tillegg til å bytte hår strikket jeg opp en ny liten garderobe. For første gang prøvde jeg å sy litt dukkeklær også. Dukkene har små smale hofter at det er nesten umulig å få bukser til å holde seg oppe på dem, i alle fall hvis det skal være mulig å få buksen over de svære føttene. Da jeg prøvde knyting i livet i stedet for strikk gikk det bedre.

Buksen er sydd i stoff fra stoff og stil
I likhet med Zerlina-dukken fikk Vilhelm en liten koffert med klær og reiste til Oslo.



The second doll I made three years ago has had a gender change and moved to his new owner with a new wardrobe. This time I even tried sewing a pair of pants for him.

lørdag 25. februar 2017

Flettegenser

I sommer besøkte jeg en jeg kjenner i Wisconsin (midtvesten). Som en konsekvens av dårlig planlegging gikk jeg tom for garn*. Heldigvis var jeg på besøkt hos en jeg hadde møtt via Ravelry, så det var ikke noen manko på garn og mønster jeg kunne bruke.

Jeg overtok en haug mørkegrønt merinogarn og fant fram en flettegenseroppskrift fra boka Knitting for Kids. Boken viste seg å være oversatt til engelsk fra svensk, der den heter Sticka smått. Det var mange veldig søte oppskrifter, men om jeg ikke hadde kunnet både engelsk og skandinavisk strikkespråk er jeg jammen ikke sikker på at jeg ville forstått noen ting, for boken virket ikke som om den var oversatt av en strikker.
Rar raglan
Siden jeg har helt vegring mot å sy i strikketøyet mitt gjorde jeg om oppskriften til rundstrikket raglan. Jeg skulle nok jobbet litt mer med designet der, det ble litt snodig i raglan-fellingen. Neste gang legger jeg inn en flette i fellingen.

De myke fakta;
Mønster: Braided sweater
Størrelse: ca 2 år
Garn: DK Merino Superwash
Pinner: 4 mm
På ravelry: Braided sweater

* Teknisk sett gikk jeg tom for garn som jeg hadde lyst til å strikke med, men det går vel ut på det samme.

Visiting a knitting friend in Wisconsin I ran out of yarn and inspiration. She gave me some DK Merino Superwash from Plymouth Yarn, and let me have a go at her pattern collection. I found Knitting for Kids, which really appealed to me. After six months in the states I apparently hadn't really gotten very well integrated, because the book turned out to be Swedish, originally. The translation was pretty sloppy, but I figured it out because I know Scandinavian knitting terminology. Seeing as I hate sewing my knitting I changed the pattern to be knit in the round with a raglan yoke. The raglan didn't work to well, next time I'll put a braid between the decreases.

mandag 2. januar 2017

Året som gikk, 2016

Bloggen har blitt sørgelig forsømt i år, men i dag er det bloggens 3-årsdag, og da må det tradisjonen tro lages årskavalkade. Kanskje dette blir en motivasjon til å blogge litt igjen også? Strikkeåret 2016 kjennetegnes av at jeg har vært på utveksling i et halvt år og opplevd nye strikketradisjoner, etterfulgt av et halvt år med nesten fullstendig strikketørke mens jeg skrev masteroppgave.

Babyjakke, dukkeklær, hverdagsgenser
Gavesokker

Statistikk

Jeg har fullført 21 prosjekter i år. Det er en betydelig øking fra i fjor, noe som overrasket meg. Jeg har nemlig følt at jeg ikke har fått strikket noen ting i år, men produktiviteten i første halvår kompenserte tydeligvis for strikketørken i årets siste måneder.

Hvilke typer garn jeg har brukt har endret seg en del fra i fjor. Jeg har hatt en nedgang i andelen ren ull, til fordel for superwash og bomull. Forklaringen på denne endringen er enkel nok: halve året ble tilbrakt i et land der selv merino regnes som et kløende garn. Da er det vanskeligere å finne ren ull å strikke av.





I kjent stil har jeg for det meste holdt meg til 3 mm-pinnene. I år la jeg ikke opp et eneste prosjekt på tykkere pinner enn 4 mm. Jeg vet tydeligvis hva jeg liker.









Andelen plagg i barne- og voksenstørrelse fordelte seg helt jevnt i år også. Jeg har strikket noen flere gaver i år enn i fjor, mens andelen plagg som er til meg selv har blitt halvert. Til gjengjeld havnet flere ting i lager-haugen i år enn i fjor. Jeg må begynne å jobbe med å gi bort en del av tingene fra den lagerhaugen før den vokser helt ut av proposjoner.







Jeg har strikket mer etter mønster og mindre av egne design enn i fjor. Det er nok en direkte konsekvens av at det ikke var så mye hjernekapasitet igjen til mønstermekking etter at oppgaven min hadde tatt det den trengte.








Kåringer

Ishav, Loppa
Fair isle-vest, Sjal

Favorittjakke: Loppa ble påbegynt i 2015, men fullført i 2016, og er en absolutt favoritt. Jeg elsker designet, passformen, fargene, alt!

Favoritt fra i fjor: Ishav må få en såkalt "honorable mention". Ved siden av Loppa er det den genseren jeg bruker mest, og siden jeg publiserte mønsteret i 2016 får den være med her.

Årets mottaker: Da min beste venninne fikk en liten gutt ble jeg plutselig veldig inspirert til å strikke babyklær igjen. Nesten alle barneklærne jeg har strikket i år er gitt til eller tiltenkt ham.

Nytt av året: Jeg strikket sjal for første gang i 2016, inspirert av amerikanerene jeg møtte på utveksling. Jeg skjønner jo godt hvorfor de liker å strikke sjal over dammen, det går veldig fort og greit, sammenlignet med å strikke gensere og jakker.

Årets best mottatte: Pokeballvotter til en lillebror som har den gode egenskapen at han gleder seg veldig over gavene han får (bloggpost kommer).


Fjorårets nyttårsforsetter
Årets første forsett var å fortsette å strikke til meg selv. Jeg sluttet jo ikke å strikke til meg selv, men jeg strikket mindre enn i fjor. Kanskje jeg bare har nok gensere (går det an?). Jeg har fortsatt å være flink til å si nei til bestillinger. Jeg har sagt ja til noen få, fordi jeg har noen kloke venner som har vett på å bestille bittesmå ting. Klart jeg kan strikke en glattstrikket lue på pinne 4, det tar jo én dag. Bestillinger på hele voksenplagg er fortsatt uaktuelt, og det lever jeg godt med.

Jeg hadde en plan om å publisere et par-tre mønster. Jeg har publisert Ishav og Elurra i år, men siden ble det stille. Jeg har noen ideer som skrangler rundt i hodet, så kanskje det kommer noe mer neste år? Fjorårets siste forsett var å strikke med garn jeg ikke kjente fra før. Mens jeg var i San Francisco fikk jeg prøvd ut en 4-5 amerikanske garntyper, og på stramt studentbudsjett er jeg fornøyd med det.

Amerikansk bomullsgarn - Dishie fra KnitPicks

Planen i 2017
Jeg har bestemt meg for en litt mindre spesifikk strikkeplan for 2017. Jeg skal strikke ting jeg har lyst til å strikke, og som jeg synes er gøy. Det vil si at jeg sannsynligvis kommer til å si nei til de aller fleste bestillinger, men at jeg kommer til å strikke gaver når inspirasjonen slår meg. Og så en liten spesifikk prediksjon til slutt: Jeg fikk Book of Haps til jul - kanskje strikker jeg meg en hap?

Tidligere årskavalkader:
Året som gikk, 2013
Året som gikk, 2014
Året som gikk, 2015

mandag 12. september 2016

Kose-kanin

Da jeg kjøpte garnet til Rygja-gryteklutene tok jeg alt for hardt i. Jeg hadde ambisjoner om å strikke 3 sett grytekluter, men i praksis ble jeg ganske fort lei etter Rygja, så da satt jeg der med masse bomullsgarn jeg ikke helt visste hva jeg skulle gjøre med. Nå har en liten del av garnet blitt en kanin-koseklut.


Jeg synes kosekluter med dyrehoder er veldig søte, men jeg synes dukker og kosedyr blir penere når de er strikket enn heklet. Derfor heklet jeg selve kluten, og så plukket jeg opp masker og strikket kaninhodet. For å forsikre meg om at ingenting skal falle av og og utgjøre en kvelingsfare begynte jeg å hekle kluten midt fra tråden. Deretter kunne jeg plukke opp masker med den samme tråden for å strikke hodet, slit at det ikke er noen søm der. Øynene er såkalte "safety eyes", som det ikke skal være mulig å pelle av.



Dishie er et ganske stivt garn, så denne kosekluten ble ikke så myk. Jeg håper at noen vask og litt bruk skal gjøre den litt mer fristende å kose med. 



De myke fakta;
Mønster: Heklemønsteret er hentet herfra, kaninhodet herfra
Garn: KnitPicks Dishie
Pinner: 3 mm
Krok: 4.75 mm
På ravelry: Bunny Lovey

A bunny lovey in Dishie cotton. I prefer knit softies to crocheted ones, so I went for a combination of the two techniques here. Dishie is a little too stiff for loveys, but I'm hoping it'll soften up with washing and use.

lørdag 27. august 2016

Nytt mønster - Elurra

Jeg har gitt ut mønsteret på Elurra-jakka. Elurra betyr "snø" på baskisk, og jakka har et snøfnuggmønster på bærestykket. Jakka strikkes ovenfra og ned, og skal strikkes rundt og klippes opp til slutt . Mønsteret koster 45 kroner og kan finnes her. Til og med førstkommende onsdag får du autmatisk 25% rabatt når du kjøper mønsteret på Ravelry.



I've published the pattern for Elurra. It can be found here. Buy it before Wednesday and get a 25% discount.

torsdag 28. juli 2016

Børre blekksprut

Er av damene i strikke-gruppa mi i San Francisco er gravid, og siden hun svømmer i havet hver dag (!) bestemte vi oss for å lage en uro med hav-tema til henne. Mitt bidrag er denne lille heklede blekkspruten.



De fleste andre strikket, og både fisk, maneter, sjøstjerner og sjøhester. Til slutt ble uroen seendes slik ut.

Innen uroen var blitt overlevert til den vordende mammaen var jeg allerede reist hjem, men det var hyggelig å kunne være med på gaven likevel.

De myke fakta;
Mønster: Mini Amigurumi Octopus
Garn: KnitPicks Dishie
Krok: 3.75 mm
På ravelry: Blekksprut

One of the ladies in my San Francisco knitting group was having a baby, so we all went together to make a mobile with a sea creatures theme. My contribution was a little octopus.

lørdag 16. juli 2016

Grytekluter fra Rygja

Om noen ganske få dager reiser jeg hjem til Norge etter et semesters utveksling i USA. På vei hjem besøkte jeg en god strikkevenninne i Wisconsin, så jeg trengte en vertinnegave. Inspirert av Strikkepiken har jeg strikket grytekluter med et gammelt norsk koftemønster. Når jeg skal gi bort strikketøy liker jeg nemlig aller best å gi det til andre strikkere, for de setter ordentlig pris på det.


Dette mønsteret er Rygja fra Sandnes. Jeg hermet etter Strikkepikens oppskrift, men siden jeg strikket i tykkere garn la jeg bare opp 44 masker på hver pinne og kuttet ut første og siste bord for å få færre omganger.

Resultatet er et par grytekluter som måler 19x19 cm. De var både morsomme og kjappe å strikke, og ble tatt veldig godt i mot.

De myke fakta;
Mønster: Koftemønsteret Rygja, inspirert av Strikkepiken
Størrelse: 19x19 cm
Garn: KnitPicks Dishie (amerikansk bomullsgarn)
Pinner: 3 mm
På ravelry: Rygja

Gifting knits to knitters is my favorite thing, because they truly know how to appreciate it. These potholders were a gift to a knitting friend in Wisconsin who hosted me for a few days on my way back to Norway. The pattern is from an older Norwegian cardigan pattern called Rygja.

Related Posts Plugin for WordPress, Blogger...