Høst-jakke

Mens loppefeberen sveiper over landet har jeg endelig bestemt meg for å strikke Pinneguris Sinnasaujakke (jeg har aldri blitt anklaget for å være trendsetter noen gang - jeg har vel heller for vane å komme diltende etter de andre i et ganske bedagelig tempo).






















Fordi jeg på død og liv skal være så himla individualistisk og dessuten helst vil "klare selv" måtte jeg selvfølgelig bytte ut sauene med noe annet, så jeg fikk gleden av å tenke og regne litt selv.

Pinnsvin-mønsteret gikk nesten opp med maskeantallet i størrelse M, selv om jeg måtte flytte litt på noen økerunder. Det ble 8 pinnsvin til sammen. Åtte er det perfekte antallet, fordi pinnsvinene både midt foran og midt bak står med nesene mot hverandre. Det er fint for en som liker symmetri.

"Hei" sier det ene pinnsvinet til det andre

Jakka er strikket med rundsal, og da jeg skulle dele til ermer synes jeg den ble litt for løs bak. Derfor har jeg felt en del akkurat i ryggen - det er ikke perfekt, men det ble helt greit. I tillegg har jeg plukket opp masker fra oppleggskanten og strikket halsen litt smalere - jeg synes det virket litt vid i originaloppskriften.

Hittil i år har jeg strikket en sommerjakke og nå en høstjakke. Tiden vil vise om det blir en vinter- og vårjakke også.

De myke fakta;
Mønster: Sinnasaujakka til Ann Myhre.
Størrelse: M
Garn: Ren ull fra Riga
Pinner: 3 mm og 2.5 mm
På ravelry: Erinaceus

An autumn cardigan
Because I'm an individualist at heart and like to figure things out for myself I replaced the sheep on the yoke of this Angry sheep cardigan with hedgehogs. I had to do some calculation and move some increase round, but in the end size M adapted very well to the new pattern. The cardigan, which has a circular yoke, got a little too big in the back, so I added some decreases there. That worked reasonably well. I also made the neck opening more narrow.

Høyteknologisk strikking

Å strikke sine egne klær er vel omtrent så lavteknologisk som det går an, men det betyr ikke at man ikke kan omgi strikkingen med tekniske mirakler av den grunn. Både blogging og Ravelry er selvfølgelig inkludert i dette, men nå i det siste har jeg dessuten oppdaget strikke-apper. Det finnes sikkert apper til alle strikkebehovene i verden, men den jeg foreløpig har brukt er knitCompanion.

Jeg synes den er så utrolig praktisk fordi den lar deg legge inn mønstere som PDF og så markere hvor langt du har kommet. Siden jeg insisterer på å strikke mønster nesten uten gjentagelser, på tross av at jeg egentlig tenker på meg selv som en strikker som ikke er spesielt glad i mønsterstrikk, så er det godt å ha en app som i alle fall holder følge med hvor i strikkingen jeg er. Foreløpig har den hjulpet meg med både sommerfugljakka og de nyeste Totoro-vottene, i tillegg til flere av prosjektene som er på pinnene nå.

Mønsteret til mormors jakke.
Den blå streken viser hvor langt jeg har kommet.

Har du noen strikkeapper du liker? Hva slags annen teknologi bruker du med strikkingen din?

Og i tilfelle du lurer; jeg er ikke sponset av noen. Jeg tviler på at jeg noen gang kommer til å få tilbud om å skrive sponsede artikler, men skulle det mot formodning skje, så lover jeg å si i fra,  

Ikke bare strikking

Som jeg såvidt har nevnt tidligere er jeg oppvokst med en førskolelærer, og det kan man jo bli litt miljøskadet av. Da lillesøsteren min var på besøk forrige helg var det regn og kjipt vær. Så da tok vi på oss regndressen og gikk ut likevel, mens vi sa "det finnes ikke dårlig vær, bare dårlig klær" lagde vi trolldeig (det får være grenser for hvor miljøskada man skal være; jeg er definitivt av den oppfatning at det finnes dårlig vær)

Trolldeig er lett å lage og hensynsfullt mot studentlommeboken, i tillegg til at man kan lage nesten hva man vil - what's not to like?

Totoro!

Totoro ble bursdagsgave til en venninne. Hun gikk på Steinerskolen, så jeg antok (og hadde rett i) at hun ville sette pris på trolldeig-gave.

De fleste av lillesøsters figurer ble med hjem før jeg fikk tatt skikkelige bilder, men jeg fikk beholde disse to knusbedårende egg-monstere.

Uhu!

Ugla ble inspirert grovt plagiert fra en uglefigur jeg fant på Pinterest. Den ble veldig tykk og god, og jeg tror at hvis den hadde fått andre farger ville den blitt en veldig fin pingvin.

En dormende kattepus ble det også tid til. Jeg liker hvor lite som skal til før menneskehjernen tolker følelser inn i ikke-levende ting; jeg er helt sikker på at denne pusekatten koser seg skikkelig.

Alle figurene er malt med Hobbylakk fra Panduro. Jeg har et sett med åtte grunnfarger (inkludert svart og hvit), og så blander jeg fram de fargene jeg ønsker meg. Det eneste problemet er at jeg vet ikke helt hva jeg skal gjøre med de ferdige figurene. Mon tro om foreldre og besteforeldre fortsatt synes det er stor stas med trolldeig-gaver når giveren har blitt 26 år?